Er Vindkraft bærekraftig?

Historisk innstramming av vindkraftpolitikken

Stortingsmelding 25 (2015-2016) «Kraft til endring» der det heter at «Regjeringen vil legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge».

Regjeringen la i dag frem stortingsmeldingen om Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen (Meld. St. 28 (2019-2020)). Regjeringen vil stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner og styrke den lokale og regionale forankringen.

"Vindkraft handler om mye mer enn vindressurser

Norge har gode forutsetninger for vindkraft, men også store frilufts- og naturverdier. Nå peker NVE ut de 13 områdene som vi mener er mest egnet. Kronikk av vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør(sto på trykk i Dagens Næringsliv 01.04.2019)

I dag legger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram forslag til Nasjonal ramme for vindkraft på land. Oppdraget ble gitt i stortingsmelding 25 (2015-2016) «Kraft til endring» der det heter at «Regjeringen vil legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge». NVE ble bedt om å foreslå de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft.

Norge har vindressurser av internasjonal toppklasse. Med sterkt kostnadsfall over flere år og økende CO2-priser har vindkraft blitt stadig mer konkurransedyktig. Vi har store områder i Norge der det vil være lønnsomt å bygge ut vindkraft uten økonomisk støtte.

Om et område er egnet for vindkraft, handler likevel om mye mer enn vindressurser. Nærhet til kraftnettet, innvirkning på naturmiljø, på dyre- og fugleliv, og ikke minst på friluftsliv, er alle viktige hensyn.

Kilde

Fornybardirektivet?

Norge har i fornybardirektivet et fastsatt mål om at 67,5 prosent av energiforbruket i Norge i 2020 skal komme fra fornybare energikilder. Elsertifikater er Norges viktigste virkemiddel for å nå dette målet. Målet med elsertifikatene er å øke produksjonen av elektrisitet fra fornybare energikilder i Norge og Sverige med 28,4 TWh fra 2012 til 2020. Norge finansierer 13,2 TWh og Sverige finansierer 15,2 TWh. Den økte produksjonen for begge land rapporteres på fornybarmål til EU. Det betyr at uansett i hvilket land den nye produksjonen kommer, vil Norge kunne øke telleren i fornybarbrøken med ca. 13,2 TWh."

Kilde

Hvordan definerer Wikipedia Vindkraft

"Vindkraftverk er kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av vindkraft. Dette skjer ved at en vindturbin driver en elektrisk generator. Navnet vindturbin kommer fra en tilsvarende term brukt på vannkraftverk, hvor det der brukes om en roterende propell konstruksjon hvor rotasjonsaksen er parallelt med vannstrømmen. Den tekniske beskrivelsen av den her typen er en aerofoil-drevet generator." Kilde

Trenger Norge Vindkraft?
"Tilhengerne av vindkraftutbygging hevder vindkraft kan redusere Norges utslipp av klimagasser og gi inntekter og arbeidsplasser. Men stemmer dette?" "I et historisk og komparativt perspektiv er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen Solberg har valgt å satse på vindkraft på land i stedet for å videreutvikle vannkraften i det som kalles «det grønne skiftet»." "Som kraftkilde er alle enige om at vannkraft er langt mer effektivt enn vindkraft på land. Fakta er uomtvistelige: Ca. 94 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Det er mer enn i noe annet land i Europa. Vannkraft er som vindkraft, fornybar, ren og den forurenser ikke." "Trenger Norge egentlig vindkraft? Selvfølgelig ikke. Myndighetene har som kjent planlagt å bygge ut inntil 50 TWh. Skulle det bli behov for så mye ny kraft, finns det minst tre alternativer: Oppgradering av norske vannkraftverk, energieffektivisering av norske bygg og en ny toprisordning for kraft, med lav strømpris til husstander som bruker under 15.000 TWh og vesentlig høyere strømpris på luksusforbruk i store hus og hytter."

Kilde

"Hvorfor skal vi bygge mer vindkraft på land i Norge?

Tilgang på fornybar energi er en forutsetning for å løse klimaproblemene og for å utvikle ny industri og datasentre i Norge. Med fallende kostnader og økende CO2-priser, er vindkraft blitt en stadig mer konkurransedyktig energikilde som kan bygges uten økonomisk støtte. Norge har noen av Europas beste vindressurser, og i stortingsmelding 25 (2015–2016) «Kraft til endring» heter det at Regjeringen vil legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Norge har i dag et kraftsystem dominert av fleksibel vannkraft. Vann- og vindkraft samspiller svært godt, ettersom vi kan spare vann i magasinene når det er gode vindforhold, og utnytte vannkraften vår når det ikke blåser. Fornybar energi er dessuten en etterspurt handelsvare som skaffer Norge gode inntekter." Kilde

"Naturvernforbundet er for fornybar energi, men vi anser at fornybar energi ikke skal gå på bekostning av urørt natur og biologisk mangfold. Vi er for en oppgradering av eksisterende vannkraft, biobrensel fra bærekraftig skogbruk og vindkraft i allerede påvirkede områder." Kilde

"I Statnett sine prognoser vil Norge måtte øke forbruket av fornybar kraft med 80 TWh for å full elektrifisere. Hvis landbasert vind bygges ut til å utgjøre 50 TWh av totalen, vil norske vertskommuner årlig kunne få 2,2 milliarder i inntekter." Kilde

Hvem tjener penger på Vindkraft utbygging?

 "Tjener en milliard på vindmøller

Åtte midt-norske kommuner håper på millioninntekter hvert år dersom de gjennomfører planene om å bygge vindmølleparker. Totalt vil de tjene vel én milliard kroner på vinden de neste 25 årene.

Nærmere ti millioner kroner i inntekt hvert år i 25 år fremover. Det er mye penger for en liten og fattig kommune som Frøya. Og millioninntekter vil det også bli for Smøla, Hitra, Åfjord, Roan, Bjugn, Nærøy og Vikna. Alle disse satser nå for fullt på vindkraft. Og går det som de åtte kommunene håper står det vindmølleparker i full produksjon om noen få år. Smøla har kommet lengst, her er 20 vindmøller allerede i drift. Nå har Statkraft også bestemt seg for å bygge inntil 55 nye vindmøller i Smøla Vindpark. Totalt blir det investert 1,3 milliarder kroner i den lille kommunen på Nordmøre. De neste årene er det planer om å bygge flere hundre vindmøller langs kysten av Midt-Norge, og det skal investeres over syv milliarder de nærmeste årene. En del av disse investeringene tilfaller lokalt og regionalt næringsliv, men for kommunene er skatteinntektene på vindkraftproduksjonen langt viktigere. Det er også en viktig årsak til at disse enorme utbyggingsplanene er vedtatt uten store innvendinger i kommunene. Fast inntekt i 25 år

Inntektene kommer fra kraftselskapene som bygger ut og driver vindmølleparkene. Forutsetningen er at de skal gi noe tilbake for den inntekten de tar ut på kraftproduksjonen. Grunnlaget for beregningene varierer noe fra selskap til selskap. Men det er ikke uvanlig at kommunen får et engangsbeløp, pluss årlige inntekter gjennom eiendomsskatt. Eiendomsskatten ligger på 6-7 promille av utbyggingskostnadene. For Vikna kommune, hvor det største vindmølle-prosjektet er planlagt, vil en utbygging til 2,5 milliarder kroner bety 10-15 millioner årlig i hele konsesjonsperioden på 25 år. Det vil si rundt en kvart milliard kroner totalt. Det blir mange ekstra plasser på sykehjemmet, i barnehagen eller kulturskolen.

I tillegg vil også grunneierne få millioninntekter. Riktignok gjelder ikke dette alle. I flere av de aktuelle kommunene er det svært mange og små grunneiere som er involvert, ofte flere hundre. Men det blir likevel en god slump penger når det samlet betales ut 30-50 millioner over hele konsesjonsperioden, bare på Smøla. Nei til Åfjord

Foreløpig er det gitt konsesjon til byggetrinn to på Smøla, og til 15 møller på Hundhammerfjellet på Nærøy, 25 møller på Eldsfjellet på Hitra og tre vindmøller i Bjugn. I disse kommunene har også arbeidet kommet i gang. I tillegg venter Roan, Åfjord og Ytre Vikna på at søknadene deres skal behandles ferdig. I Roan har TrønderEnergi planer om å bygge inntil 25 vindmøller på Bessakerfjellet, mens Norsk Hydro vil sette opp 33 møller på Harbaksfjellet i nabokommunen Åfjord." Kilde

Hvor mye vindkraft er til nå utbygget i norge?

 "Brutto produksjon av elektrisitet i 2015 var 142 TWh, hvorav vindkraft var ca. 2,5 TWh. Av vår totale energiproduksjon var grønn energi nær 60 prosent. Vår andel av grønn energi er, på grunn av vannkraften, uten sammenligning størst av alle industrialiserte land.

Det ble nylig besluttet å bygge Europas største vindkraftverk i Midt-Norge med i alt 278 turbiner og installert effekt på 1000 MW. Når det settes i drift rundt 2020, vil vindkraft øke til vel 5 TWh, dvs. 3,5 prosent av vår fornybare energi." Kilde 

"23. juni 2020 er det 42 vindkraftverk i Norge med til sammen over 850 turbiner. Disse har en samlet installert effekt på over 2600 megawatt (MW), og en årlig normalproduksjon på 5,4 TWh (milliarder kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til over 340.000 husstander." Kilde

Ny stortings melding om vindkraft 

"Regjeringen og flertallet på Stortinget la fredag 19. juni 2020 samtidig fram forslag om saksbehandlingen for vindkraft på land. Forslagene er ment å signalisere en «kraftig innstramming» av kommende konsesjonssaker, ifølge Regjeringen. Stortingsflertallet ønsker i tillegg en gjennomgang av alle gitte konsesjoner.

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivningens krav, skal forvaltningen stanse vedtaket.»" Kilde

"Rapporten, utført av forskere fra Harvard-universitetet, viser at dersom USA fikk all elektrisitet fra vindturbiner, ville temperaturen i landet ha økt med + 0.24 grader Celsius, med opp til + 1.5 grader om natten. + 0.54 Celsius rundt vindparkene. Dette ville ha mer enn spist opp fordelene av å dekarbonisere landets kraftsektor, som er beregnet til å gi en gevinst på - 0.1 Celsius." Kilde

Hvem bestemmer hvor vindkraft skal bygges ut?

"Myndighetene gir konsesjon for bygging av vindkraftverk i Norge. NVE har laget et interaktivt kart som viser prosjekter under behandling, bygging og i drift." Kilde

Subsidiering av vindkraft
"Vindkraft i Norge er et subsidiesluk uten klimaeffekt. Verden trenger mer fornybar energi, og Norge bidrar og skal bidra, først og fremst med vannkraft. Satsingen på vindkraft er et subsidiesluk uten betydning for klimaet.

Utvikling av fornybar energi bør intensiveres. Energi vil det alltid være behov for, og ren energi er et viktig gode. Men subsidieringen av vindkraft kan vi stille spørsmål ved. Subsidieringen betaler vi alle over strømregningen som nettleie, unntatt kraftkrevende industri. Når vi bygger ut mer vindkraft vil nettleien øke tilsvarende.

Når markedspris for strøm er 20–25 øre/kWh, og selvkost for vindkraft er 50–55 øre/kWh, må husholdningene betale 30 øre/kWh for hver kWh som blir produsert i vindmøllene.

Den økningen som derimot vil bli betydelig, er subsidiene via grønne sertifikater, som betales over nettleien, – av norske strømkunder (husholdningene).

Det er antydet at det norske strømnettet totalt må oppgraderes for 200 milliarder kroner på grunn av nye vindkraftprosjekt.

Norge trenger ikke vindkraft for å oppnå fornybarandel på 67,5 prosent i 2020, som er vår forpliktelse ifølge EUs fornybardirektiv. Men, – en massiv lobbyvirksomhet fra miljøaktivister, subsidieglade politikere, ditto energibyråkrater og til og med akademia, vil det annerledes." Kilde

"NVE venter at kostnadene vil fortsette å falle (Kraftmarkedsanalyse 2018 - 2030), slik at norsk vindkraft kan være lønnsom uten støtte allerede fra 2020. Energi Norge mener det er et viktig prinsipp at nye prosjekter nå bygges på markedsmessige vilkår, uten nye støtteordninger." Kilde

Er utbygging av Vindkraft bærekraftig?

"Internasjonal forskning: Kommunene får lite igjen for vindkraftsatsing

Kommuner som satser på vindkraftutbygging kan se langt etter økonomiske gevinster, viser ny forskning. – For kommunene betyr vindkraftutbygging økonomisk ingen ting, sier forsker og professor Øivind Anti Nilsen.

Øivind Anti Nilsen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH, mener det økonomiske argumentet som enkelte vindmølleforkjempere bruker, ikke holder. Ei heller argumentet om at vindkraft skaper faste arbeidsplasser i kommunene og mange gjestedøgn på hotellene, eller at anleggsfasen gir store effekter for lokale bedrifter. – For kommunene betyr vindkraftutbygging økonomisk ingen ting, sier Nilsen til NRK. Bakgrunnen for uttalelsen er forskningen han har gjort gjennom forskergruppen Centre for Business Economics (CBE) ved Norges Handelshøyskole (NHH). I forskningsstudien «The Local Economic Impact of Wind Power Deployment», ser Nilsen og kollegaen Nils May på lokale økonomiske effekter av vindmølleutbygging. I studien tester de hvilke effekter vindmøller har hatt for tyske kommuner." Kilde

"Tyskland har estimert å bruke over tusen milliarder euro på vindmølleindustrien, selv om den ikke reduserer CO2-utslippene, og landet er like avhengig av kullkraft som før. Nå som nesten 5000 vindmøller nærmer seg slutten på sitt livsløp, dukker nye kostbare ulemper opp."

"Den sveitsiske riksavisen Baseler Zeitung rapporterte i april hvordan Tysklands vind-industri står overfor en nok en krise. Den tyske solenergi-industrien har allerede opplevd store kutt i arbeidsplasser og investeringer. Nå er altså vindmølleindustrien under press, i følge tips, kilder og tall redaksjonen har funnet." "De siste årene har Tyskland gjort det vanskeligere å få godkjent nye vindparker, siden landet er plaget av et stadig mer ustabilt kraftnett, og protestene øker mot både ødelagte landskap, økt helsefare og økte priser. Nå som vindkraftbommen muligens er over i Tyskland, rapporterer Baseler Zeitung at «nedleggelsen av mange vindturbiner kan føre til en nedgang i produksjonen»,etter flere år med voldsom, subsidiedrevet vekst.

Tyske myndigheter er tvunget til å innrømme det kritikerne har sagt i årevis: Det er grenser for hvor mange destabliserende vindmøller et land kan ha, og fortsatt ha en fungerende energisystem. Som om ikke det var nok, viser det seg at det er grenser for hvor lenge vindmøller lever før de må skrotes. (Surprise!) Men ikke tro at det gjør vindmølle-entusiasmen mindre blant Europas CO2-svimle politikere. Nå letes det etter løsninger for å redde den store hvite elefanten som har blitt selve symbolet for det fiktive «grønne skiftet»"

"Å tillate vindmølleparker kan brukes som et signal om en proaktiv rolle i det grønne skiftet, sier Nilsen. Du sier ikke at en bør droppe det, til tross for at det ikke er økonomisk noe å hente? – Nei, absolutt ikke. Vi må se ut over lommeboka vår. Spørsmålet er hvordan vi skal dekke et stadig økende strømbehov. 

Forskere: Lokalsamfunn tjener lite på vindkraft. – Basert på våre funn kan jeg ikke se at det er så mye å hente for lokalsamfunn som sier ja til utbygging av vindmølleparker, sier forsker Sigrid Folkestad. – Jeg må gi naturvernerne rett i at vindmølleutbygging ikke kommer kommunene særlig mye til gode, sier Øivind Anti Nilsen. Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Som økonom, er jeg interessert i å se på hva bygging av nye vindmølleparker betyr for lokalsamfunnenes økonomi. Basert på våre funn, kan jeg ikke se at det er så veldig mye å hente for kommunene som nå vil bli pekt ut som ny vindmøllekommune, sier Nilsen, som jobber ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Nilsen og Nils May fra German Institute for Economic Research har forsket på lokale økonomiske effekter av vindmølleutbygging. I en studie fra 2015 undersøkte de hvilke effekter vindmøller har hatt for tyske kommuner. Det økonomiske argumentet holder ikke

– Installasjonene har ikke hatt statistisk signifikant effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller personlig inntekt, sier Nilsen.

Eller sagt med andre ord: Kommuner som håpet på store økonomiske gevinster i form av kroner i kommunekassen, ble skuffet." Kilde

"«Det grønne skiftet» skyter ubønnhørlig fart i Norge – det eneste og reneste landet i verden som allerede har 100% grønn kraftforsyning, og derfor ikke trenger noe grønt skifte. Det forhindrer imidlertid ikke at Erna Solberg brukte ca 35 milliarder bare i 2017 på klimatiltak for å «oppfylle våre forpliktelser». Men det er peanøtter i forhold til regningen som snart kommer for norske forbrukere og butikkeiere. Billige vannkraft-Norge skal revolusjoneres med svindyr vindkraft vi ikke trenger

Andre trinn er å innføre subsidierte vindmølleparker og solstrøm-anlegg som Norge ikke trenger. Og tredje trinn er å innføre en ny «effekttariff», som skal erstatte prissystemet som har gitt nordmenn lav og forutsigelig strømregning i 100 år eller deromkring. Nå blir det det slutt på det. Samtidig skal strømnettet «oppgraderes» for flere 100 milliarder for å takle vindkrafta, og sende stabil norsk vannkraft hit og dit i Europa.

Tyskland og Danmark har holdt på med vindkraft lenge, fordi Tyskland og Danmark alltid har hatt mangel på egne energikilder. De trengte å eksperimentere og forske, men resultatene er entydige der også: Vindkraft skaper bare problemer.

Australia er imidlertid et mer interessant case, fordi det er ligger helt isolert, har bare ca 25 millioner innbyggere, og har hatt et stort, stabilt og velfungerende kraftforsyning basert på litt vannkraft og egne kullreserver i tiår etter tiår. Ingen problemer. Hele denne kraftinfrastrukturen var i stor grad nedbetalt og dekket Australias kraftbehov, og alt fungerte helt fint frem til 2005. OK? De trengte sol og vindkraft like lite som Norge gjør det, men i 2005 startet altså vindmølle-galskapen i Australia også, og i nøyaktig samme år startet problemene for forbrukerne og næringslivet. Hva kan Norge lære av det?

Alt dette gjør det lett å dokumentere helt nøyaktig hva som skjedde når man innførte sol- og vindkraft i det australske kraftnettet og kraftmarkedet. Derfor er erfaringene fra Australia gull verd for noen som vil prøve det samme i andre land. 

• Strømprisen dobler eller tredobler seg.
• Kraftnettet blir ustabilt og uforutsigbart.
• Næringslivet mister konkurransekraft fordi all strøm blir dyrere.
• Alle varer og tjenester blir dyrere for forbrukerne. Næringslivet svekkes
• Kraftmangel og styrte strømutkoblinger blir vanlige.
• CO2-utslipp og kullavhengighet vedvarer
• Salget av dieselgeneratorer og backupløsninger øker.
• Den økonomiske utviklingen bremses og stopper opp.
• Kraftkrevende industri flagger ut til lavere priser og mer stabilitet
• Vindmølleindustrien blir avhengig av subsidier.
• Jobber skapes i lavkostland som Kina.
• Andre kraftprodusenter slutter å investere.
• Energifattigdom oppstår blant lavinntektsgrupper
• Vedlikeholdsutgiftene for kraftnettet eksploderer.
• Noen forbrukere får litt billigere strøm enn andre på dagtid.

Krystallklar konklusjon: Sol- og vindkraft virker ikke

Resultatene og erfaringene fra Australia viser entydig at «Det Grønne Skiftet» er et falsum, basert på feilaktige forutsetninger fra mennesker som er teknologiske analfabeter, men har mange fikse, grønne ideer i hodet sitt. Dette er da også helt i tråd med hva man opplever i Tyskland, Danmark og Sverige, som sliter med nøyaktig samme problemer som Australia: Priseksplosjon på kraft, økte priser på alt hvor strøm inngår i produksjon og distribusjon, (altså…alt av varer og tjenester) samt kraftmangel, strømbrudd og energifattigdom – uten at det har signifikant effekt på CO2-utslippene." Kilde

"Torsdag kom Statkraft med en erklæring som har blitt referert nesten likt, og like kort, i mange media: Statkraft vil droppe videre utbygging av vindkraft i Norge etter å ha bygget ferdig tre vindparker de har konsesjon til. Dette er faktisk et jordskjelv som fortjener ekstra oppmerksomhet, for det kan signalisere noe mye større. Statkraft har bygget mer vindkraft i Norge enn noen andre, og har vært en pådriver for byggingen av vindmøller. Nå gjør altså Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen en overraskende helomvending etter å lenge ha hevdet at vindkraft i Norge er et satsingsområde for Statkraft framover. I dagens uttalelse sier han: «Vi ferdigstiller Fosen, og ønsker å bygge de to vindparkene vi har konsesjon til i Kvinesdal og på Remmafjellet, men så kommer vi ikke til å lete mer i Norge»."

"Det er en gledelig melding, men det som er enda mer interessant er begrunnelsen for denne plutselige kuvendingen: Valget begrunnes med blant annet «fallende kraftpriser». Likevel presiserer Rynning-Tønnesen at Statkraft vil «satse på å bygge landbasert vind i andre land i Europa, Sør-Amerika og Asia». Det er et pussig utsagn: Alle husstander og bedrifter som har betalt strømregningen sin det siste året, kan vitne om at kraftprisene slett ikke faller. De øker kraftig. Og ikke nok med det: Prisen for sekkeposten «nettleie», som finansierer byggingen av nye vindmøller Norge, stiger enda raskere for å finansiere byggingen av vindparker som Norge ikke trenger. Hva er det egentlig som foregår?" Kilde

"Germany plans to stop building new wind farms by 2019, gradually turning away from its $1.1 trillion wind power program, according to a Thursday report in Berliner Zeitung.

The government plans to cap the total amount of wind energy at 40 to 45 percent of national capacity, according to the report. By 2019, this policy would cause a massive reduction of 6,000 megawatts of wind power capacity compared to the end of 2015’s capacity.

“The domestic market for many [wind turbine] manufacturers collapses completely,” Julia Verlinden, a spokesperson for the German Green Party, told Berliner Zeitung. “With their plan, the federal government is killing the wind companies.” Verlinden goes on to blame the political influence of “old, fossil fuel power plants.”

Germany’s government, however, has been very supportive of wind power.

The government estimates that it will spend over $1.1 trillion financially supporting wind power, even though building wind turbines hasn’t achieved the government’s goal of actually reducing carbon dioxide (CO2) emissions.

Germany created lucrative subsidies and tax benefits for wind power in 2011 after it decided to abandon nuclear power entirely by 2022 following the Fukushima Daiichi nuclear disaster in Japan. German utilities are already suing the government for $21 billion over the nuclear shutdown plan.

Electricity from new wind power is nearly four times as expensive as electricity from existing nuclear power plants, according to analysis from the Institute for Energy Research. The rising cost of subsidies is passed onto ordinary rate-payers, which has triggered complaints that poor households are subsidizing the affluent." Kilde

"Skattesystem kan bli bærekraftig lokalt.

Fersk rapport viser at en ny skattemodell kan gi kommunene i Norge en årlig inntekt på over to milliarder fra landbasert vindkraft.

I Statnett sine prognoser vil Norge måtte øke forbruket av fornybar kraft med 80 TWh for å fullelektrifiseres. Hvis landbasert vind bygges ut til å utgjøre 50 TWh av totalen, vil norske vertskommuner årlig kunne få 2,2 milliarder i inntekter.

På oppdrag for Norsk Vind, landets største private utbygger av vindkraft på land, har NyAnalyse beregnet hvordan inntektene til vertskommunene av landbasert vindkraft vil påvirkes hvis vindkraftutbyggingen skaleres opp. Rapporten til det samfunnsøkonomiske utredningsselskapet viser at de lokale inntektene inklusiv fylkene vil utgjøre 2,3 milliarder kroner årlig ved å bygge ut 50 TWh vindkraft på land." Link

"Utvikling av mer effektiv teknologi gjør at kostnadene for utbygging av vindkraft har falt med hele 70 prosent på ti år. I 2018 beregnet NVE at et gjennomsnittlig nytt, norsk vindkraftverk hadde en energikostnad over levetiden på under 35 øre/kWh. Det er vesentlig lavere enn kull- og gasskraft, men fortsatt høyere enn storskala vannkraft. NVE venter at kostnadene vil fortsette å falle (Kraftmarkedsanalyse 2018 - 2030), slik at norsk vindkraft kan være lønnsom uten støtte allerede fra 2020. Energi Norge mener det er et viktig prinsipp at nye prosjekter nå bygges på markedsmessige vilkår, uten nye støtteordninger." Kilde

"Bygger Nordens største batteri for å lagre strøm fra vindkraft. 3 ganger så stort som tidligere strømlagringsløsninger.

Det finske vindkraftselskapet TuuliWatti Oy forteller i en pressemelding at de bygger et stort batteri i sin vindpark Viinamäki i Finland.

Batteriet er på hele 6 MW, og det er tre ganger så stort som tidligere sammenlignbare lagringsenheter.

Utfordringen med vindkraft er at man ikke kan styre når det blåser og når det ikke gjør det. Det betyr at det kan generere mye strøm når behovet allerede er dekket og at det ikke nødvendigvis genererer strøm når det er behov for mer. Dette fører til at strømprisen presses ned når det blåser mye og strømbehovet allerede er dekket og at vindkraften ikke kan bidre hvis det er høye strømpriser samtidig med lite vind.

Dette skaper mer variable strømpriser, men er også en utfordring for strømnettet. Det må alltid være i balanse.

– Vi ønsker batterier i megawatt-klassen velkomne i det finske kraftsystemet. De gir oss et større handlingsrom når det kommer til å balansere kraftproduksjon og -konsum i et kraftmarked som i økende grad opererer i sanntid, sier Jussi Jyrinsalo, direktør i Fingrid.

Vindkraft står allerede for en tiendedel av det finske strømkonsumet. Ettersom produksjonen av fornybar energi øker, blir det også et økende behov for balansekraft. Dette er blant annet fordi fornybar energi som sol og vind er mer sensitivt for endringer i værforhold.

TuuliWatt er for øvrig er Finlands første subsidiefrie vindpark, og stod i 2018 for 21 prosent av finsk vindkraftproduksjon. Selskapet er deleid av det nordiske energiselskapet St1, og S-Voima. I Norge er de mest kjent for å drive Shell-stasjonene." Kilde

"I 2012 innrømmet Nord-Trøndelag E-verk (NTE) at de hadde tapt mer enn 500 millioner kroner på sin vindkraftsatsing fra 2003. En av vindmøllene som skulle leve i 20 år, kollapset etter bare 9 år med et tap på 28 millioner kroner. Hvor stort tapet til slutt ble, er fortsatt vanskelig å få full klarhet i.

I 2014 var det Midtfjellet Vindpark AS som meldte om et underskudd på 240 millioner kroner før skatt. «Billig strøm gjør at vindmøller ikke er lønnsomt», var forklaringen en analytiker kom med. Det gjorde imidlertid regjeringen Solberg noe med:

Erna Solberg er frelst på vindkraft av Angela Merkel, og har nektet å forholde seg til advarsler og fakta fra elektroingeniører som faktisk har greie på teknologi, kraftsystemer og vindmøller. I stedet for å lytte til fagfolk, (eller velgerne som ønsker seg fortsatt billig strøm), har hun lyttet til grønne pressgrupper, grådige næringslivs-interessenter, og sjefene hennes i EU. Det førte til tilslutningen til ACER, nye overføringskabler til utlandet og storsatsing på vindmøller i Norge, og det gjør at strømprisen i Norge nå er i ferd med å «tilpasses til europeiske priser» som det heter så fint.

Europa har stoppet byggingen av vindparker og vindmøller

Klima-forkjemperne hevder at den raske fremveksten av en gigantisk ny industri innen «fornybart» er en dundrende suksess. Men det er et glansbilde fra en sukret og glanset brosjyre, som ikke har noe med sannheten å gjøre: Faktum er at Tyskland har ødelagt sin strømforsyning, og har store problemer med leveransene.

Disse eskalerende problemene er årsaken til at det i 2018 knapt ble bygget en eneste ny vindmølle i Europa og det sammenfaller med det faktum at vindmølle-byggingen avtar andre steder også. Det er godt mulig vi er vitne til en skjult kollaps for hele industrien i Europa, og dermed kan vindsatsingen være over, og det er nok en del av forklaringen for dagens overraskende erklæring fra Statkraft. Det er svært gode grunner til det:

Selv om industrien og pressgrupper hevder at vindmøller gir lys og varme til hundrevis av hjem, så er det en tilsnikelse: Det skjer bare i de sjeldne tilfellene når det blåser jevnt og akkurat passe. Da lar myndighetene den tungt subsidierte «grønne» strømmen få «forkjørsrett» noen timer i strekk, mens konvensjonelle kraftverk blir stående parat til å ta over når det blir kastevind, eller vinden løyer. Og kullkraftverk er ikke noe man bare kan skru av og på fra time til time. Det tar dagevis, så de fortsetter å brenne kull, selv om de ikke leverer strøm. Derfor går ikke Tysklands CO2-utslipp ned." Kilde

Reduserer norsk vindkraft de globale klimagassutslippene? 

Verden bruker nå 200.000 TWh med fossil energi, og tallet øker faktisk. Verden bruker også nesten 30.000 TWh «elektrisitet» som stort sett er lagd av kull og gass. Jeg tillater meg derfor å hevde at 50 TWh norsk vindkraft er så nær «null» i klimagevinst det er mulig å komme. En uhyggelig dårlig «deal» med tanke på all planlagt natur-rasering i Norge." Kilde

Blir det flere arbeidsplasser med vindkraft?

Det kommer en del arbeidsplasser i forbindelse med selve utbyggingen. Men dette har nesten utelukkende vært importert arbeidskraft. Og når turbinene står der, synker behovet for faste arbeidsplasser drastisk. Sjelden er det bygd dyrere arbeidsplasser per arbeidstaker – til ingen nytte." Kilde

Blir det store inntekter av vindkraft?

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet, blir snedig nok – av vindkraftbransjen – erstattet med «bedriftsøkonomisk» lønnsomhet. Dette jukset er det nå på tide – ikke bare – å avsløre, men å hive på skraphaugen. For at en bedrift skal bli «lønnsom», trengs det bare noe som kalles gunstige «rammebetingelser», og slike betingelser vrimler det av i vindkraftbransjen. Her er et lite knippe:" Kilde

"Utenlandske eiere bygger ut norsk vindkraft

Siden 2012 har kostnadene for å bygge vindkraft i Norge sunket med cirka 30 prosent. 

Det gjør Norge attraktivt for utenlandske investorer. (Foto: NTB Scanpix)

Innen 2020 skal 18 nye vindkraftanlegg stå ferdige i Norge. 15 av dem er helt eller delvis eid av utlendinger.

Grunnen til at utlendingene har kastet sine øyne på vindkraft er ganske enkelt at det er i ferd med å bli god butikk, skriver Klassekampen.

– Investeringene er beregnet å gi en årlig avkastning på åtte prosent. Det er attraktivt for store utenlandske pensjonsfond og infrastrukturfond, som søker langvarig og trygg avkastning, sier direktør Øyvind Isachsen i Norwea, interesseorganisasjonen for vindkraftverk i Norge.

Hadde monopol. Han sier den hjemlige vannkraftbransjen ikke hadde behov for å investere i vind, ettersom de allerede hadde monopol på fornybar kraft.

Lavest kostnad i Europa. Siden 2012 har kostnadene for å bygge vindkraft i Norge sunket med cirka 30 prosent. En viktig grunn har vært utvikling av større vindturbiner og større rotor i forhold til generatorstørrelse. 

– Dette gjør at de oppnår flere fullasttimer, fordi de kan produsere mer når det ikke blåser for fullt. NVE forventer at kostnadene for vindkraft kommer til å synke videre, og at det for utbyggere vil fortsette å være attraktivt å bygge vindkraftprosjekter i Norge selv uten elsertifikater. NVEs kraftmarkedsanalyse fra 2017 viser at kraftprisene kan øke fremover, og dette vil i så fall bidra positivt til vindkraftens lønnsomhet, sa direktør i energiavdelingen i NVE, Anne Vera Skrivarhaug, nylig til Teknisk Ukeblad. 

tu.no har tidligere omtalt hvordan reduserte kostnader og gode vindressurser har gjort Norge attraktivt for investeringer i vindkraft, blant annet for finske Fortum, som bygger ut sin fornybar-portefølje med oppkjøp av utbyggingsklare vindkraftprosjekter i Nord-Norge.

– Norge har svært gode vindressurser og dette kombinert med teknologiutvikling gjør at norske vindkraftprosjekter nå har den laveste energikostnaden basert på levetiden (LCOE) for nye kraftverk i Europa, konkluderte Skrivarhaug." Kilde

"Strømnettet i Europa er fullt. "Frykter trøbbel for både havvind og nye mellomlandskabler: – Strømnettet på kontinentet er fullt.

– Det er vanskelig å se for seg at nettet kan ta imot så store mengder, sier Edvard Lauen, leder for Agder Energis Brussel-kontor.

– Slik det ser ut nå er Storbritannia det eneste markedet man får tilgang til. Danmark har vi full kapasitet til, Nederland også. Tyskland er problemet akkurat nå, og så skal man jo konkurrere med all offshore vind om å komme inn på nettet, sier Edvard Lauen, leder for Agder Energis Brussel-kontor." Kilde

"Inntekter fra norsk vind sendes til en skattefri øy i Karibien

I flere generasjoner har vannkraft og oljeutvinning betalt for norske skoler, sykehus og veier. Det har strenge lover og høye skatter sørget for. Men de samme reglene gjelder ikke for vindkraft. 

Tellenes vindpark i Rogaland er landets nest største. De utenlandske eierne betaler minimalt med skatt i Norge, men flytter likevel store pengesummer ut av landet.

Vindparken eies gjennom flere selskaper i land med lite eller ingen skatt, blant annet en øy i Det karibiske hav, kan TV 2 avsløre.

 – Her er penger som skulle gått tilbake til storsamfunnet som blir lurt unna på ganske utspekulerte måter. Jeg syns det var ugreit å lese, sier Jonas Andersen Sayed (Krf), ordfører i Sokndal kommune, etter å ha fått presentert TV 2s funn. 

TV 2 har laget saken i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO). 

Det satses nå stort på fornybar energi over hele Norge. 35 vindparker er allerede åpnet, og 16 er under bygging.

Norske vindparker omsatte i fjor for minst 1,4 milliarder kroner, viser TV 2s undersøkelser.

Da Tellenes vindpark ble erklært åpnet i september 2017, var en av vindturbinene pyntet med blomster og sløyfer.

Teknologigiganten Google inngikk en stor kontrakt med vindparken. Google kjøpte opp all strøm for mange år fremover, og pengene begynte å renne inn til det norske driftsselskapet. Tellenes vindpark har så langt ikke betalt en krone i selskapsskatt i Norge, ifølge årsrapportene. 

Likevel tjener de utenlandske eierne allerede gode penger. Pengene flyttes ut av Norge.

– I et historisk perspektiv er dette en skandale. Man sier til de internasjonale kapitalistene «bare kom og forsyn deg, det er fritt frem - og dere betaler nesten ikke skatt», sier skattejurist Gregar Berg-Rolness. 

Selskapet BlackRock, som svarer på vegne av eierselskapene i Tellenes, sier de følger norsk lov og norske skatteregler. TV 2 har forsøkt å finne ut hvem som eier Tellenes vindpark.

Hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som har ansvaret for alle norske vindkraftkonsesjoner, står det irske selskapet Tellenes Renewable Finance II Dac oppført som eier. Men NVE har ikke oversikt over hele eierstrukturen og kan dermed ikke svare på hvem som er de reelle eierne. Slik informasjon finnes heller ikke Brønnøysundregistrene. 

For å finne ut hvem som egentlig eier Tellenes vindpark og hvor pengene blir av, dro TV 2 til Irland. 

I havneområdet i Dublin ligger banker, advokatfirma og teknologiselskaper på rekke og rad. Vi ser logoene til Microsoft, Facebook og Google.

BlackRock opplyser at selskapet på Caymanøyene er en del av et globalt fond, som igjen har 67 institusjonelle eiere i USA, Asia og Europa, i hovedsak pensjonsfond og forsikringsselskaper. 

TV 2 har forsøkt å finne ut hvem som eier Global Renewable Power II (Europe) Investco, L.P, men selskapsregisteret på Caymanøyene gir ikke ut slik informasjon. 

Det gjør heller ikke BlackRock, fordi de har «inngått avtaler om konfidensialitet»." Kilde

"Vindkraft – også et økonomisk problem

Det aksjoneres nå over hele landet mot den kolossale utbyggingen av vindkraft i Norge, skriver pensjonist Odd Handegård.

Anlegg med i alt over 20 TWh har allerede fått konsesjon, og regjeringen planlegger ytterligere utbygging av mange tusen vindturbiner med minst 30 TWh. Summen tilsvarer over tredjeparten av vannkrafta i landet. 

Kraftbransjen utbasunerer annenhver dag at utbyggingen av vindkraft nå er lønnsom uten subsidier, men dette er naturligvis feil. Alle nye vindkraftanlegg som fullføres før 2021, får «grønne» sertifikater fram til midt på 30-tallet (i alt 70 milliarder som norske strømkunder skal betale). Men den viktigste grunnen til at vindkraftanleggene unngår å bli slått konkurs det første året etter oppstart, skyldes at de slipper å betale de skatter og avgifter som annen kraftproduksjon må bidra med.

Oppsummert blir situasjonen slik at vindkraftbransjen:

• Får fortsatt betydelige subsidier (70 milliarder innen 2035)
• Er fritatt for ordinære offentlige avgifter
• Er i praksis fritatt for skatt til det offentlige
• Kan laste investerings- og driftskostnader over på deg og meg, via en flerdobling av strømprisen
• Det norske folk betaler for at vindkrafta skal kunne oppfattes som «lønnsom».
• Utbyggingen av norsk vindkraft har ingen betydning som «klimatiltak».

Konklusjon: Samfunnet får ingen nytte og ingen inntekter av investeringene i vindkraft. For norske husstander blir det bare tap – norsk natur raseres, strømpris og nettavgifter flyr i været og velferden til strømkundene reduseres kraftig av den ustabile vindkrafta. Norske og tyske vindkraftvandaler er de eneste som vil tjene på subsidieringen av vindkraft." Kilde

Blir strømprisene rimeligere eller dyrere?

"Vi påtvinges dyr strøm

Subsidiene (de grønne sertifikatene) fram til 2036 utgjør bare en liten del av fordelene. Viktigere er det at vindkraftnæringen har sluppet å betale en rekke offentlige skatter og avgifter som gir stat og kommuner inntekter fra vannkraften. Også den gunstige avskrivningsordningen for vindkraft har bidradd mye for å hindre konkurser. Vindkraften betaler heller ikke for kablene fra anlegg til sentralnettet (det gjør du og jeg via nettleien til Statnett og lokale nettselskaper).

Og en planlagt høyere strømpris, når de nye kablene til EU settes i drift neste år, har vært en forutsetning for å unngå økonomiske problemer. På grunn av dårlig økonomi, betaler vindkraftanleggene i praksis ubetydelig med kostnader." Kilde

"Innlegg av Svein Roar Brunborg, tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet

Det formelle grunnlaget for vindkraftens økonomi er tvilsomt

I praksis må norske strømbrukere betale alle merkostnader i sentralnettet som følge av satsingen på vindkraft.

Det er viktig å ha klart for seg det formelle grunnlaget for vindkraftsatsingen og sentralnettets tariffer.

Satsingen på vindkraft har sitt utspring i EU sin satsing på fornybar energi. EØS-avtalen krevde at Norge måtte følge opp med sine tiltak. Norge har en større andel fornybar energi enn alle andre land i EU. Likevel ble resultatet av forhandlingene at Norges bidrag til fornybar energi ble større enn for andre land i EU.

Regjeringen fulgte deretter opp med et lovforslag som bestemte at norske strømkunder skulle subsidiere denne kraftutbyggingen med såkalte «grønne sertifikater». Øiulfstad viser til det meningsløse i at subsidiert norsk vindkraft er ettertraktet investeringsobjekter for utenlandske investorer. Men galskapen ender ikke der. Det er også et juridisk problem at strømkundene betaler merkostnadene for investeringene i sentralnettet, slik Øiulfstad påpeker.

Innenlandske strømkunder betaler i dag 70 prosent av kapitalen i sentralnettet mens de i 1994 slapp unna med 40 prosent. Og hva er årsaken? Jo, Norge har akseptert en regel i EU om en øvre grense for hva kraftprodusentene må betale for bruken av sentralnettet.

I praksis betyr dette at det er norske strømbrukere, som gjennom sin nettleie må betale alle merkostnader i sentralnettet som følge av satsingen på vindkraft.

Det er kanskje ikke EØS-avtalen som er problemet, men at Norge bruker norske strømkunders nettleie som salderingspost i forhandlingene med EU.

Da Stortinget i 2012 vedtok loven om grønne sertifikater, inneholdt proposisjonen til Stortinget ingen vurdering eller analyse av hvilke økonomiske konsekvenser dette ville få for nettkundene i Norge. Dette er et brudd på Regjeringens utredningsinstruks. Og det er et konstitusjonelt problem at Stortinget ikke er informert om de fulle konsekvenser av den loven de vedtok i 2012.(Vilkår)" Kilde

"Det er en gledelig melding, men det som er enda mer interessant er begrunnelsen for denne plutselige kuvendingen: Valget begrunnes med blant annet «fallende kraftpriser». Alle husstander og bedrifter som har betalt strømregningen sin det siste året, kan vitne om at kraftprisene slett ikke faller. De øker kraftig. Og ikke nok med det: Prisen for sekkeposten «nettleie», som finansierer byggingen av nye vindmøller Norge, stiger enda raskere for å finansiere byggingen av vindparker som Norge ikke trenger. Hva er det egentlig som foregår?" Kilde

Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner

Ved å skattlegge vindkraft som vannkraft kan vertskommunene mer enn doble kraftinntektene i løpet av få år.

– Dersom mer av verdiskapningen kommer vertskommunene til gode, kan det bidra til å dempe konfliktnivået. Kommuner vil kunne se vindkraft som en mulighet, ikke en ulempe, sier partner Villemann Vinje i Ny Analyse.

Analysen fra Ny Analyse konkluderer med at vindkraftkommunenes inntekter i 2022 kan økes fra 280 mill. kroner etter gjeldende regler til rundt 670 mill. ved å innføre de samme spesialskattene som vannkraften har.

Mer vindkraft gir mer skatt. Ny Analyse legger til grunn at det blir produsert 15 TWh fra vindkraft i 2022 og har regnet på mulige skatteinntekter hvis man «i fremtiden» produserer 50 TWh. Slår spådommen om vindkraftproduksjon «i fremtiden» til, vil ny skattlegging kunne føre til at vindkraftkommunene får godt over én milliard kroner mer enn med dagens skatteregler. Det er mer enn en dobling." Kilde

"Vindmøller tredobler strømprisene

Det er ikke godt nytt for norske forbrukere og bedrifter, (Selv om NHO synes det er strålende) for også i Europa har strømprisene eksplodert som følge av at det er investert mer en 1000 milliarder euro i fornybart-eventyret bare i Tyskland, som nå viser seg mer og mer som et mareritt:

For det første går ikke kullbruken eller CO2 utslippene ned i Tyskland. For det andre må noen betale for disse gigantiske, og helt unødvendige investeringene. (De er unødvendige fordi alle euro-land har allerede et fungerende kraftnett, og trenger ikke et nytt som drives parallellt med det gamle til dobbel kostnad) Den regningen ender på bordet hos skattebetalerne og bedriftene, som får ingenting igjen, foruten enda høyere kostnader." Kilde

Forurenser Vindparker miljøet? 

"Avfall fra vindmøller. Karina Vissonova nevner vindmøllen som et eksempel: – Vi går ut fra at vindmøller er bærekraftig design fordi de erstatter noe som er mer skadelig. Men den måten vindmøller er konstruert på, er ikke spesielt bærekraftig. Når vindmøllene skal tas ut av produksjon, er det ikke mulig å gjenbruke de 60 meter lange vingene, sier hun. Det blir store mengder materialer som ikke kan gjenbrukes. En turbin på omkring 7,5 megawatt krever 75 tonn vingemateriale, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Materials Today. De er bygget opp av slitesterke plastfibre som ikke kan separeres." Kilde

"Før 2021 vil Norge ha i underkant av 1.500 vindturbiner med 70 meter lange blader av kompositt med begrenset brukstid som per i dag ikke kan gjenvinnes. Materialet kompositt er som regel en blanding av plast og glassfiber ­eller karbonfiber, som er svært vanskelig å resirkulere, skriver Vårt Land.

– Plasten blir som regel herdet­ i produksjonsprosessen, noe som gjør den vanskelig å gjenvinne, sier professor Mehdi G. Mousavi, som er ekspert på kompositt, og sammenligner det med å prøve å få et brød til å bli mel igjen.

Norge har hittil ordnet avfallet etter den miljøvennlige kraftproduksjonen ved å grave ned vindmøllebladene fra 23 av 31 turbiner i deponi under bakken. Fem sett blader er resirkulert til Nederland, og tre er brent opp.

Det store spørsmålet er hva Norge skal gjøre med utrangerte turbinblader i framtiden, for nå er deponiene i ferd med å fylles opp allerede.

Vindkraftblader av kompositt har en levetid på 25-30 år, og ifølge moderate utregninger Vårt Land har gjort, vil Norge etter vindkraftutbyggingen ha minst 60.000 tonn turbinblad som må tas hånd om, og 15-20 år på seg til å finne en god løsning. Det er ikke lov å eksportere avfall til deponi i utlandet." Kilde

"Vind- og solenergi har vært en fiasko, påstår en ny amerikansk dokumentarfilm. Framstillingen av solpaneler og vindmøller er svært avhengig av energi fra kull, gass eller olje. Grønn energi er også en belastning på den naturen den foregir seg å redde. Vindmølleparker krever enorme landarealer med store konsekvenser for fugleliv og biodiver­sitet. 

Klaus Wivel, redaksjonssjef i den danske ukeavisen Weekendavisen, har sett den amerikanske dokumentarfilmen Planet of the Humans og er i alle fall halvveis overbevist: Grønn energiproduksjon krever så mange innsatsfaktorer produsert av fossil energi – og trenger i tillegg supplerende kraftproduksjon nattestid og når det ikke blåser (eller blåser for hardt) – at den i sum ikke gjør verden grønnere.

Wivel påpeker at man i tiår har hevdet at vindmøller, solpaneler og biodrivstoff vil redde kloden fra kull, gass og olje. Milliarder er investert. Men å produsere vindmøller og solpanel og byggingen av infrastrukturen rundt disse til dels enorme installasjonene, er i seg selv avhengig av de fossile brennstoffene som tilhengerne hevder man erstatter. Store landområder industrialiseres. De «grønne» industriparkene blir selv til miljøsøppel etter noen tiår. Sol og vind er evig fornybare, men det samme gjelder ikke vindmøller og solpaneler." Kilde

"Et stort antall av Tysklands anslagsvis 29.000 vindturbiner nærmer seg 20 år, og for det meste er disse møllene utdaterte. Baseler Zeitung skriver at dette gjelder ca 5.700 turbiner, med en kapasitet på 45 MW, og alderen og økonomien tilsier at disse vil kobles fra kraftnettet. Men hva i all verden skal man gjøre med gamle, utslitte vindmøller?

Problemet er særlig de store bladene, som er laget av glassfiber-komposittmaterialer og komponenter som ikke kan skilles fra hverandre. Slike komposittmaterialer er nesten umulig å resirkulere. Å brenne bladene er ekstremt vanskelig, giftig og energi-intensivt. Som om ikke det var nok, er også fundamentene for vindmøllene et avfallsproblem. De består gjerne av 3000-tonn armert betong, som strekker seg opptil 20 meter ned i flere berglag, og tysk lov krever at også disse må fjernes.

Så hva skal man gjøre med de gamle turbinene? Vindparkeiere håper å sende sine avdankede vindturbiner til tredjeparts kjøpere, for eksempel i Afrika. Klarer man å flytte hele søppelberget dit, vil vindpark-operatørene bli spart for en enorm avfalls-kostnad. Alle vet at hvis møllene blir solgt til Afrika vil de heller aldri bli destruert eller avfallshåndtert, men da er det jo ikke Tysklands problem lenger. Problem solved." Kilde

Blir natur og dyreliv skadet av vindkraft? 

"Norge har ikke bare en forpliktelse til å redusere klimagassutslippene, men også en forpliktelse til å ta vare på naturen. FNs naturpanel har slått fast at menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter, og en av hovedkildene til dette er tap av leveområder for de artene som er truet. En annen betydelig årsak til artsutryddelse er et klima i rask endring, og forurensning. Tapet av arter, leveområder og klimaendringer henger tett sammen. Derfor må verneområder og foreslåtte verneområder respekteres.

Vindkraft og natur – er all vindkraft miljøvennlig?

Noen kraftselskaper søker om å få bygge ut vindkraft i sårbare naturområder, for eksempel i hekkeområder for truede fuglearter, slik som hubroen. Andre søker om å få bygge i natur som er urørt, og ligger langt fra eksisterende veier og infrastruktur. Og noen steder foreslås det å bygge vindkraftverk som ligger nært opp til eksisterende eller foreslåtte verneområder. Vindkraftverk vi vet kommer til å føre til store tap av vernet og verneverdig natur, bør ikke bygges." Kilde

"På ett år har andelen negative til vindkraft på land gått opp fra 25 prosent til 34 prosent. Det viser en landsrepresentativ undersøkelse Opinion har gjennomført på vegne av DNT. Motstanden mot vindkraftverk i områder de spurte ofte går tur i, har økt fra 47 prosent til 57 prosent.

Andelen som er negativ til utbygging av vindkraftverk som medfører betydelige inngrep i urørt natur, er på 68 prosent, en økning på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2019.

Motstanden er enda sterkere når det gjelder utbygging av vindkraftverk som medfører forstyrrelser av dyreliv. 74 prosent er helt eller delvis negative til slik utbygging.

 – DNT er ikke imot all vindkraft på land, men vi redder ikke klimaet ved å bygge ned naturen. Vi gjør dobbel skade. Derfor må Norge satse på effektive klimatiltak med minst mulig tap av natur, sier Hanasand." Kilde

"Vindmøller lager lyd, først og fremst ved at vingene skjærer gjennom luften. Opplevelsen vil være subjektiv og naturligvis avhenge av avstand til vindmøllen, hastighet på turbinen, vindretning osv. Avstand til eksisterende bebyggelse er noe av det som vektlegges i konsesjonsbehandlingen. Miljødirektoratet har anbefalt en støygrense." Kilde

HTML cheatsheet collects the most common tools for web editors on a single page. Use it every time you are composing HTML markup code.