Er den økonomiske ulikheten i dag lik som på slutten av 1800-tallet?
Tema / Økonomi
Bildekilde:
Dato opprettet: 04.10.2020
Sist oppdatert: 30.10.2020 kl. 20:51
Hvem som ytrer påstand: Kari Elisabeth Kaski, SV, til Dagbladet 24. september 2020.
Påstand fra Kari Elisabeth Kaski, SV, til Dagbladet 24. september 2020.:
Norge er nå tilbake på den økonomiske ulikheten vi hadde på slutten av 1800-tallet.
Usant!
Totalt:
10
10
For:
2
2
Mot:
8
8
Poeng:
0
0
Kilder:
Kun folk som støtter prosjektet kan se kilder
Få tilgang herKilder "For" er kilder som støtter påstanden. Kilder "Mot" er kilder som motbeviser påstanden.
Bakgrunn for saken
Opphav:
Denne faktasjekkingen blir gjort på SVs Kari Elisabeth Kaski sitt utsagn til Dagbladet om at vi nå er tilbake til den økonomiske ulikheten vi hadde på slutten av 1800-tallet. 2. Oktober tok faktisk.no å sjekket opp i saken med bruk av SSB studier, dog her kom de frem til at det var uvisst om at Kaskis utsagn stemte.
SSB-raporten:
Bakgrunnen for SV-erens utsagn kom i kjølevannet av publiseringen av SSBs raport om Norges skatteinntekter. SSB har bedrevet studier om de virkelige skatteinntektene for landets folk, SSB utaller seg på følgende måte til Dagbladet:
«Vi kombinerer data for individers skatterapporterte inntekter med detaljerte selskaps- og eierskapsdata for å korrigere for manglene i den offisielle inntektsstatistikken for perioden 2001-2018»
Disse tallene har Dagbladet fremvist i sin artikkel:
Disse tallene har alstå fått SVs Kaski til å ryke i taket. Hun hadde følgende kommentar å si:
"Dette er et jordskjelv inn i debatten om ulikhet. Nå ser vi at ulikheten i Norge er mye høyere enn vi tidligere har trodd, og det har vært en dramatisk vekst i ulikheten siden 2013. Norge er nå tilbake på den ulikheten vi hadde på slutten av 1800-tallet"
Med dennne rapporten så viser det seg at det er større forskjeller i vårt samfunn enn det som tidligere var antatt. Forskjeller har det alltid vært og det vil det alltid være, men er vi virkelig tilbake til slutten av 1800-tallet som Kaski påstår?
En myte om norsk økonomi?
11. November 2019 kom det en artikkel på forskning.no som omhandler om professor Jan Eivind Myhre forskning på norsk økonomi på 1800-tallet. Myhre er emeritus i historie ved Universitetet i Oslo med spesialitet på Norges historie på 1800-tallet. Artikkelen ble publisert som et sammendarag av et seminar holdt av Myhre for Vitenskapsakademiet samme dato.
Myhre forteller følgende til den fullsatte salen "Selvfølgelig var Norge for drøyt hundre år siden et veldig fattig land sammenlignet med i dag. Men folk i Norge var ikke fattigere enn naboene våre i Norden eller folk i de fleste andre europeiske land"
Professoren påpeker likevel at han tror det ikke er historikere som har hovedskylden for at en slik myte har blitt etablert over flere år, han vil heller fremme begrepet "tidsblindhet" som forklaringen på dette. Med dette mener Myhre at forskjellen i rikdom mellom 1800-tallet og nå er så stort at vi nordmenn må ha vært svært fattige sammenlignet med andre i Europa, noe Myhre sier vi ikke var.
"Kanskje handler det også om at historikere, i likehet med journalister, stort sett forteller om alt som går galt i samfunnet. Gode nyheter er ikke nyheter. Slik bringer vi hele tiden næring til forestillingen om at mye både har vært galt - og fortsatt er galt - Vi er kort sagt opphengt i folks og samfunnets feil".
Det Professor Myhre her fremhever er at det ikke var så ille som den etablerte troen er på 1800-tallet. Ja, Norge var ingen olje-nasjon, men vi hadde store handelsressurser som vi etterhvert rådet over selv og som andre nasjoner og stater i Europa var interessert i. Norge var regelrett en relativt godt utviklet handelsstat, og utviklingen fortsatte fremover mot og etter unionsoppløsning i 1905.
Hva betaler "de rike" i skatt?
Følger man det Kaski sier så kan det virke som at denne rapporter påstår at de rike i sum ikke betaler mer skatt enn deg og meg. En slik form for retorikk er det som skaper et klasseskille i vårt samfunn. Vi kjenner som regel hvem de rike er, det er Thon, Røkke, Stordalen, Mohn, Kjos osv. Disse rike som vi har i Norge bedriver bedrifter som hoteller, industri, fly, vareleverandør med mer. De er ansvarlige for flere tusen av landets arbeidsplasser som igjen gir skatteinntekter for landet.
Men hva betaler de så kalte rike? De betaler både direkte og indirekte skatt. I samme artikkel i Dagbladet så svarer Fremskrittspartiets finanspolitisk talsperson, Siver Bjørnstad, spørsmålet om at rapporten viser at de rike ikke skatter etter evne på følgende måte:
"Jo, de skatter etter evne både direkte og indirekte. Det blir feil å bare se på inntektsskatt, man må også se hva de bidrar med gjennom selskapsskatt og så videre"
Her nevner Bjørnstad at i tillegg til direkte inntektsskatt så betaler folk som Røkke og Stordalen selskapskatt, men ikke bare nok med det. De rike betaler i tillegg formueskatt, utbytteskatt, arbeidsgiveravgifter for sine ansatte og eiendomsskatt til kommunene de har sine bedrifter i. Summerer man dette så er det snakk om betydlige beløp inn til den norske statskassen, samt til kommunekassene rundt om i landet.
Liker du artikkelen? Støtt Faktiskfakta her
Denne faktasjekkingen blir gjort på SVs Kari Elisabeth Kaski sitt utsagn til Dagbladet om at vi nå er tilbake til den økonomiske ulikheten vi hadde på slutten av 1800-tallet. 2. Oktober tok faktisk.no å sjekket opp i saken med bruk av SSB studier, dog her kom de frem til at det var uvisst om at Kaskis utsagn stemte.
SSB-raporten:
Bakgrunnen for SV-erens utsagn kom i kjølevannet av publiseringen av SSBs raport om Norges skatteinntekter. SSB har bedrevet studier om de virkelige skatteinntektene for landets folk, SSB utaller seg på følgende måte til Dagbladet:
«Vi kombinerer data for individers skatterapporterte inntekter med detaljerte selskaps- og eierskapsdata for å korrigere for manglene i den offisielle inntektsstatistikken for perioden 2001-2018»
Disse tallene har Dagbladet fremvist i sin artikkel:
- - Den rikeste én prosenten i Norge mottar 19 prosent av all inntekt. Tidligere antok man at dette tallet var rundt 9 prosent.
- - De rikeste 0,01 prosenten, altså én tiendedels promille av befolkningen, rundt 370 mennesker, tjener 6 prosent av all inntekt.
- - Den rikeste én prosenten i Norge betaler i snitt 22 prosent skatt. SSB slår fast at skattesystemet i Norge i dag er regressivt. Topp 0,1 prosent betalte bare mellom 9 og 17 prosent skatt.
- - Selskapsskatten og formuesskatten utgjør en ubetydelig del av skatten til de fleste skattebetalerne.
Disse tallene har alstå fått SVs Kaski til å ryke i taket. Hun hadde følgende kommentar å si:
"Dette er et jordskjelv inn i debatten om ulikhet. Nå ser vi at ulikheten i Norge er mye høyere enn vi tidligere har trodd, og det har vært en dramatisk vekst i ulikheten siden 2013. Norge er nå tilbake på den ulikheten vi hadde på slutten av 1800-tallet"
Med dennne rapporten så viser det seg at det er større forskjeller i vårt samfunn enn det som tidligere var antatt. Forskjeller har det alltid vært og det vil det alltid være, men er vi virkelig tilbake til slutten av 1800-tallet som Kaski påstår?
En myte om norsk økonomi?
11. November 2019 kom det en artikkel på forskning.no som omhandler om professor Jan Eivind Myhre forskning på norsk økonomi på 1800-tallet. Myhre er emeritus i historie ved Universitetet i Oslo med spesialitet på Norges historie på 1800-tallet. Artikkelen ble publisert som et sammendarag av et seminar holdt av Myhre for Vitenskapsakademiet samme dato.
Myhre forteller følgende til den fullsatte salen "Selvfølgelig var Norge for drøyt hundre år siden et veldig fattig land sammenlignet med i dag. Men folk i Norge var ikke fattigere enn naboene våre i Norden eller folk i de fleste andre europeiske land"
Professoren påpeker likevel at han tror det ikke er historikere som har hovedskylden for at en slik myte har blitt etablert over flere år, han vil heller fremme begrepet "tidsblindhet" som forklaringen på dette. Med dette mener Myhre at forskjellen i rikdom mellom 1800-tallet og nå er så stort at vi nordmenn må ha vært svært fattige sammenlignet med andre i Europa, noe Myhre sier vi ikke var.
"Kanskje handler det også om at historikere, i likehet med journalister, stort sett forteller om alt som går galt i samfunnet. Gode nyheter er ikke nyheter. Slik bringer vi hele tiden næring til forestillingen om at mye både har vært galt - og fortsatt er galt - Vi er kort sagt opphengt i folks og samfunnets feil".
Det Professor Myhre her fremhever er at det ikke var så ille som den etablerte troen er på 1800-tallet. Ja, Norge var ingen olje-nasjon, men vi hadde store handelsressurser som vi etterhvert rådet over selv og som andre nasjoner og stater i Europa var interessert i. Norge var regelrett en relativt godt utviklet handelsstat, og utviklingen fortsatte fremover mot og etter unionsoppløsning i 1905.
Hva betaler "de rike" i skatt?
Følger man det Kaski sier så kan det virke som at denne rapporter påstår at de rike i sum ikke betaler mer skatt enn deg og meg. En slik form for retorikk er det som skaper et klasseskille i vårt samfunn. Vi kjenner som regel hvem de rike er, det er Thon, Røkke, Stordalen, Mohn, Kjos osv. Disse rike som vi har i Norge bedriver bedrifter som hoteller, industri, fly, vareleverandør med mer. De er ansvarlige for flere tusen av landets arbeidsplasser som igjen gir skatteinntekter for landet.
Men hva betaler de så kalte rike? De betaler både direkte og indirekte skatt. I samme artikkel i Dagbladet så svarer Fremskrittspartiets finanspolitisk talsperson, Siver Bjørnstad, spørsmålet om at rapporten viser at de rike ikke skatter etter evne på følgende måte:
"Jo, de skatter etter evne både direkte og indirekte. Det blir feil å bare se på inntektsskatt, man må også se hva de bidrar med gjennom selskapsskatt og så videre"
Her nevner Bjørnstad at i tillegg til direkte inntektsskatt så betaler folk som Røkke og Stordalen selskapskatt, men ikke bare nok med det. De rike betaler i tillegg formueskatt, utbytteskatt, arbeidsgiveravgifter for sine ansatte og eiendomsskatt til kommunene de har sine bedrifter i. Summerer man dette så er det snakk om betydlige beløp inn til den norske statskassen, samt til kommunekassene rundt om i landet.
Poengsystemet er basert på en algoritme utviklet av faktiskfakta, som sjekker troverdigheten til kilder og andre faktiske variabler for saken.