Faktasjekk Konspirasjonsteorier truer folkehelsa?

Bakgrunn: Det har lenge vært et faktum at mange av covid-19 vaksinene basert på mRNA har gitt mange mennesker plager og farlig skader. Det er også bekrefet at en rekke mennesker har død etter å ha tatt 1 eller flere mRNA vaksiner. Både Pfizer og AstraZeneca mRNA vaksinen ble ikke godkjent av FDA (se kilde) og selvskapene er fortsatt under etterforsking. Dette et et faktum og ikke en konspirasjon slik det skrives i kildene i artikkelen fra NTB og Adressavisen. 

Hvis en teori er baserte på "løsefakta" og uten grunnlag, kan det være farlig, da løgner som skapes i selv er skadelig. Dette gjelder også de som påstår noe er en konspirasjonsteori! 

Videre fakta her er at faktisk AstraZeneca har fjernet sine covid-19 vaksiner fra marked (kilde) da FDA ikke godkjente disse vaksinene i 2023. 

Påstand fra NTB og Adressavisen (studie utført av ungdomsskolen OsloMet) er at folk får angst og depresjon fordi dette kommer fra konspirasjonstoerier. Faktiskfakta mener på bakgrunn av faktakildene her at folk får mer angst og deperisjon av å ha blitt løyet til, enn at man selv blir skeptisk. Da teoriene her faktisk er basert på fakta i denne saken og ikke oppdiktet fantasi.

Det er helt sunt å være skeptisk når man ser noe er galt i samfunnet. I dette tilfeller ser vi at Adressavisen og NTB prøver å dekke over fakta ved å spre frykt om at konspirasjoner er farlig. Det i seg selv er et paradox i saken.

Konspirasjonsteorier er kun farlig når de er basert på faktafeil.  Dermed er det faktisk NTB som driver konspirasjonsteorier her om at teoriene rundt fakta bekyring er skadelig. 

Hva sier Chat GTP om dette?

Når bør man være kritisk?

• Når en teori brukes til å rettferdiggjøre skade.

• Når den mangler bevis, men hevdes å være sann.

• Når den forsterker fordommer eller frykt.

Feiltolkede vitenskapelige teorier: Selv teorier som startet med gode intensjoner, som eugenikk, har blitt brukt til å rettferdiggjøre overgrep.