Faktasjekk er Sosiale Medier en trussel mot demokratiet?

Nikolai Astrup skriver at stadig flere forholder seg til de alternative virkelighetene som presenteres i sosiale medier utfordrer det selve forutsetningen for et velfungerende demokrati og en opplyst offentlig samtale.

Nikolai Astrup ytringer på de sosialene mediene

Han kommer også med videre påstander om at "Ideen om sosiale medier som en demokratisk arena som beriker det offentlige ordskiftet, er dessverre feilslått".

Han peker på folk bruker Sosiale Medier som en plattform for propaganda, skriver han selv på Sosiale Medier, også på Linkin og Facebook. 

Han mener at produsentene av sosiale medier må regulere hva som kan bli sagt i det demokratiske "rommet", og mener at det er viktig for demokratiet at det blir styrt/modurert hva folk kan skrive av meninger. 

Hva er Sosiale Medier? 
(Informasjon er hentett fra global data og AI)
- Sosiale medier er digitale plattformer og apper der mennesker kan kommunisere, dele innhold og bygge nettverk med andre over internett. Dette har eksistert helt siden 1970 da internet ble allemannseie. 

- Sosiale medier har gjort demokratiet mer tilgjengelig, men ikke nødvendigvis mer opplyst.

- Vi kan si at sosiale medier har fått stor betydning for demokratiet, både positivt og negativt. De har gjort det enklere for vanlige mennesker å delta i samfunnsdebatten, men samtidig skapt nye utfordringer.

- Flere får en stemme: Alle kan publisere meninger og delta i debatten, ikke bare politikere og journalister.

- Direkte kontakt med politikere: Politikere kan kommunisere direkte med velgerne uten å gå gjennom tradisjonelle medier.

Desinformasjon og løgner i sosialie medier

Nikolai Astrup mener sosiale medier fører med seg desinformasjon og løgner. Men faktum er at det har forekommet desinformasjon både fra privatpersoner og mediehus helt siden internettets begynnelse. Journalister er også vanlige mennesker med egne tanker og meninger, akkurat som folk på Facebook og andre sosiale medier.

WordPress er dessuten en løsning som er gratis og tilgjengelig for alle. Det gjør det mulig for hvem som helst å opprette en nettside, drive et eget mediehus og kalle seg journalist. Forskjellen handler i mange tilfeller om hvor mye man tjener, og hvor man arbeider.

Nå er det ingen tvil om at det er enklere å spre desinformasjon på sosiale medier enn gjennom tradisjonelle medier, fordi tilgangen er raskere og publisering kan skje uten en redaktør. Samtidig er det verdt å påpeke at mange sosiale medier fjerner innlegg som vurderes som usanne eller villedende. I tillegg kan brukerne rapportere innlegg som de mener inneholder direkte løgn, desinformasjon eller propaganda. Mange grupper har også en moderator som kan styre innholdet akkurat som en redaktør. 

Kildekritisk eller selektive kilder?

VG, TV 2 og NRK mener selv at de er kildekritiske, og i mange sammenhenger er de også det. Det er imidlertid ingen tvil om at de er selektive, og de står fritt til å vurdere hva som er sant og ikke – akkurat som alle andre medier.

Faktum er at alle mediehusene som er nevnt her, har gått sammen om å etablere en egen faktasjekktjeneste. På Faktisk.no kan kilder bli vurdert som «OK» uten at det nødvendigvis foreligger et tilstrekkelig dyptgående kildearbeid. (Se vår egen faktasjekk av Faktisk.no her.)

På FaktiskFakta skriver vi ikke noe som ikke er direkte fundamentert i solide og etterprøvbare kilder. Vi velger ikke selektivt ut hvilke fakta som skal presenteres, men legger frem det faktagrunnlaget vi finner gjennom kildearbeidet vårt.

Og her er hovedkilde vi bruker i denne teksten = Kilde på fakta om desinformasjon 

Norsk Presseforbund – Vær Varsom-plakaten

«Plakaten» ble først utformet av Norsk Presseforbund i 1936 og er ikke et juridisk bindende dokument. Det er altså ikke en lov vedtatt av Stortinget eller regjeringen, men et selvpålagt etisk regelverk for norsk presse som forvaltes av Norsk Presseforbund.

«Plakaten» har også blitt endret en rekke ganger av forbundet. Det innebærer at Norsk Presseforbund selv fastsetter og vurderer hvilke etiske regler som skal gjelde for blant annet kildearbeid og presseetikk.

Det finnes heller ingen strafferettslig reaksjon for mediehus som ikke følger Vær Varsom-plakaten, og det er ikke et krav å være medlem av Norsk Presseforbund for å etablere eller drive et mediehus i Norge.

Norsk Presseforbund
Helge Nitteberg er styreleder for (NP) har selv sterke politiske meninger og har selv ytret seg subjektiv og ble anmeldt for hatefulle ytringer på egen platform "Nordlys".  Kilden her

Videre ser vi at flere personer i Norsk Presseforbund har politiske ståsteder som heller mot venstresiden, samtidig som mange av landets største medier, som VG, Dagbladet, TV 2 og NRK, ofte blir oppfattet som venstreorienterte.

Vi kommer til å gjennomføre en større faktasjekk av Norsk Presseforbund senere. Vi tar likevel opp dette nå, fordi vi mener det er sentralt for faktasjekken og det kildekritiske arbeidet. Det handler blant annet om spørsmålet om «bukken som passer havresekken», slik vi har sett eksempler på tidligere.

En presseetisk plakat uten et juridisk bindende grunnlag har i seg selv begrenset rettslig verdi. Vi mener derfor det er relevant å undersøke både hvem som har utformet regelverket, hvem som håndhever det, og om de som forvalter regelverket, selv etterlever de samme prinsippene. Dette blir særlig viktig dersom det kan dokumenteres at ledelsen i Norsk Presseforbund selv har brutt prinsippene i Vær Varsom-plakaten.

Kort fortalt er Norsk Presseforbund en organisasjon man betaler for å være medlem av. På samme måte kan man være medlem av Den Norske Turistforening (DNT) uten nødvendigvis å være spesielt flink til å gå på tur.

Konklusjonen 

Vi kan ikke, basert på tyngden av tilgjengelige kilder, konkludere med at sosialer medier i seg selv sprer mer desinformasjon eller krenker demokratiet i større grad enn andre medier i Norge. 

Faktisk kan det i noen tilfeller være helt motsatt, da demokratiet kan bli sterkere med sosiale medier.kilde på denne teksten her